Historien bak hansker

Hanskens historie strekker seg tilbake til antikken, hvor de ble brukt av faraoer i Egypt og soldater i Romerriket. Gjennom middelalderen og renessansen ble hansker et symbol på adelighet og makt. I det 19. og 20. århundre ble hansker et uunnværlig moteelement, spesielt blant overklassen. For samlere gir dette et bredt spekter av epoker og stiler å utforske.

Typer hansker for samling

Historiske hansker

• Kongelige hansker: Hansker som har tilhørt kongelige eller kjente historiske figurer er svært ettertraktet.
• Militære hansker: Fra middelalderens pansrede hansker til moderne uniformshansker, disse representerer militærhistorie og håndverk.
• Seremonielle hansker: Brukt i religiøse eller kulturelle seremonier, ofte rikt dekorert med broderier og edelstener.

Motehansker

• Vintage hansker: Fra 1920-tallets art deco-design til 1950-tallets elegante aftenhansker.
• Designerhansker: Laget av kjente motehus som Chanel, Dior og Hermès, ofte i begrensede opplag.
• Kunstneriske hansker: Unike stykker laget av kunstnere eller designere, som kombinerer funksjon med kunstnerisk uttrykk.

Sportshansker

• Boksehansker: Signert av kjente boksere eller brukt i legendariske kamper.
• Baseballhansker: Vintage hansker fra tidlige baseballspill eller signert av berømte spillere.
• Motorsportshansker: Brukt av legendariske racerkjørere, ofte med unike design og materialer.

Hva gjør en hanske verdifull?

Historisk betydning

Hansker med en dokumentert historie eller tilknytning til en kjent person eller hendelse øker i verdi. Autentisitet er nøkkelen, og dokumentasjon som sertifikater eller bevis på eierskap er essensielt.

Materiale og håndverk

Bruk av eksklusive materialer som silke, skinn av høy kvalitet eller edelstener kan øke hanskens verdi. Håndlaget broderi, intrikate detaljer og unikt design er også viktige faktorer.

Sjeldne eksemplarer

Begrensede opplag, prototyper eller hansker som ikke lenger produseres, er spesielt attraktive for samlere. Jo sjeldnere hansken er, desto høyere er dens potensielle verdi.

Tilstand

Selv om vi ikke skal diskutere vedlikehold, er hanskens nåværende tilstand en kritisk faktor for samlere. Ubrukte eller lite brukte hansker med minimal slitasje er mest ettertraktet.

Hvordan evaluere en hanske

Autentisitet

• Ekspertvurdering: Konsulter med eksperter eller sertifiserte vurderingsmenn for å bekrefte ektheten.
• Dokumentasjon: Se etter originalemballasje, kvitteringer eller sertifikater som kan støtte hanskens opprinnelse.

Proveniensen

En solid proveniens, eller eierskapshistorie, kan betydelig øke hanskens verdi. Dette inkluderer tidligere eiere, utstillingshistorie og eventuell omtale i publikasjoner.

Markedsverdi

Følg med på auksjoner og salg for å forstå markedstrender. Noen hansker kan øke i verdi over tid, spesielt hvis de er knyttet til populære kulturelle fenomener eller personer.

Oppbevaring og presentasjon

Selv om vi ikke skal gå inn på vedlikehold, er det viktig å nevne at riktig oppbevaring kan bevare hanskens verdi. Mange samlere velger å vise frem sine hansker i glassmontre eller på spesiallagde stativer. Dette ikke bare beskytter hanskene, men lar også entusiasten nyte synet av samlingen.

Kjente hanskesamlere og museer

• Victoria and Albert Museum i London har en betydelig samling av historiske hansker, inkludert sjeldne eksemplarer fra renessansen.
• Musée de la Mode i Paris viser motehansker fra kjente designere, noe som gir innsikt i hanskens rolle i motehistorien.
• Privatsamlere: Det finnes samlere som har spesialisert seg på bestemte typer hansker, som for eksempel filmhansker brukt i ikoniske filmer eller hansker fra bestemte tidsperioder.

Tematiske samlinger

Noen samlere velger å fokusere på et bestemt tema innen hansker, noe som gir samlingen en unik profil.

• Film og underholdning: Hansker brukt av skuespillere eller musikere, som Michael Jacksons berømte glitrende hanske.
• Kulturelle hansker: Tradisjonelle hansker fra ulike kulturer, som japanske «tebukuro» eller indiske broderte hansker.
• Teknologiske fremskritt: Hansker som viser utviklingen innen materialer og produksjonsmetoder, som tidlige gummihansker eller moderne smart-hansker.

Etiske og juridiske hensyn

Ved samling av antikke eller kulturelt betydningsfulle hansker er det viktig å være oppmerksom på juridiske restriksjoner og etiske overveielser.

• Importrestriksjoner: Noen land har lover mot import eller eksport av antikviteter eller kulturelle artefakter.
• Kulturell sensitivitet: Respekt for opprinnelseskulturen er viktig, spesielt når det gjelder seremonielle eller religiøse hansker.

Deltakelse i samlerfellesskapet

Å samle hansker er ikke bare en individuell hobby, men også en mulighet til å delta i et større fellesskap.

• Samlerklubber: Bli med i klubber eller foreninger dedikert til hanskesamling for å dele erfaringer og kunnskap.
• Utstillinger og messer: Delta på arrangementer hvor du kan se andre samlinger, møte eksperter og oppdage nye objekter.
• Publikasjoner: Følg med på magasiner, bøker og nettsider som fokuserer på samling av hansker og relaterte emner.

Hanskene representerer en rik og mangfoldig verden for samlere, fylt med historie, kultur og estetikk. Enten du er interessert i antikke hansker fra historiske epoker, motehansker fra kjente designere, eller spesialiserte hansker knyttet til sport og underholdning, er mulighetene nærmest uendelige. Gjennom kunnskap, lidenskap og engasjement kan du bygge en samling som ikke bare reflekterer din personlige interesse, men også bevarer en del av menneskets kulturelle arv.

Innlegget Hansker som samleobjekter: En guide for entusiasten dukket først opp på ProCollector.

Hvilke steder er populære?

Gull oppstår i mange forskjellige former, både løst og fast. I Norge velger de fleste gullgravere å lete etter løst gull, da dette er enklere å utvinne. De største andelene løst gull finner man på Østlandet med konsentrasjoner omkring Eidsvoll. Dette er også stedet hvor noen av landets første kommersielle gullgruver ble opprettet, og har vært et sentralt sted for gullindustrien i århundrer.

I Karasjok finnes de største kjente reservene av løst gull. Finnmark har en geologisk sammensetning som gjør det mulig å finne store mengder gull i vassdrag og elveleier. Grusen i elveleiene inneholder gull som kan vaskes ut ved hjelp av egne siler og brett. Spesielt i områdene som ligger sør for Karasjok har gullgravere vært heldige med utvinningen. Her har funnet løse gullklumper helt opp til 18 gram.

Fast gull

Fast gull referer til det gullet som sitter klemt inne i bergvegger. I Norge er det områder med spesiell høy konsentrasjon av dette. Bindalen er en kommune på Helgeland i Nord Trøndelag. Kommunen er kjent for gullutvinning, og har noen av de største påviste reservene i Norge av fast gull. Bømlo og Svartdalen er andre steder hvor man har funnet lignende reserver. Å utvinne fra disse stedene er vanskelig ettersom kulturminneloven og bergeierne legger hindre i veien.

I Bømlo har man funnet rent gull i høyt kvanta, og det går historier om gullklumper som veier inntil 500 gr, eller en halv kilo. Med de gjeldene gullprisene vil en slik klump være verdt kr 125 000. Dette kan sies å være en svært god gevinst for de som leter etter gull i slike gruver.

Andre steder

Det er viktig å merke seg at løst og fast gull ofte oppstår i samsvar med hverandre. Løst gull er ikke noe som oppstår naturlig i bakken eller vassdrag. Dette er gull som har slitt seg løs fra fjellet gjennom årtusener som følge av flommer, erosjon og høyt trykk. Derfor vil man ofte finne løst og fast gull på de samme stedene. I Finnmark og Troms fylker har det blitt påvist mye løst gull i kystområdene, og det er dermed naturlig å anta at det også forekommer store mengder fast gull.

Til dags dato har det ikke vært noen storskala kommersiell utvinning fra fjell i området. Gullgravere velger ofte å lete etter gull i bekker på Finnmarksvidda da de først skal undersøke nye områder. Da bruker de gullvaskeutstyr. Disse små vassdragene er kjent for å inneholde store mengder av det edle metallet, og er relativt ukjente.

Nord-Norge

Utenom Karasjok finnes det et sted som heter Bieddjuvaggi i Finnmark. Her er det påvist store mengder fast gull. Innen en 50 km radius har gullgravere også funnet opphopninger av løst gull i bakken, vassdrag og mindre bekker. Spesielt i åttiårene flokket flere gullgravere nordover for å undersøke nærområdet.

Dersom du er gullgraver må du ikke miste håpet for å finne nye reserver. Enda mye av det løse gullet er utvunnet finnes det fortsatt store mengder tilgjengelig. Beregninger har vist at man muligens kun har funnet så lite som 10% av det løse gullet som er tilgjengelig i Norge. Det gjelder å utvise kløkt, tålmodighet og pågangsevne.

Innlegget Dette er gullgravernes favorittsteder for leting i Norge dukket først opp på ProCollector.

Hun brukte faren sin metallsøker, og søkeren markerte tydelig at det lå noe i bakken. Pernille trodde først det var søppel, men overraskelsen ble stor da det viste seg å være en kufisk-mynt fra mellom år 744 til 747.

Mynten er delt opp, dette fordi den ble brukt som betalingsmiddel i vikingetiden, og handelsverdien var verdien av sølvet som mynten er laget av.

Vitenskapsmuseet i Trondheim har fått tilsendt den meget sjeldne mynten for konservering og oppbevaring.

Pernille vil ikke avsløre nøyaktig hvor mynten ble funnet, men det var i Trondheimsområdet. Hun forteller videre at det er veldig inspirerende å finne slikt, interessen hennes for metallsøking bare øker. Hun håper at mynten blir utstilt på museum, slik at hun kan ta med klassen for å se den utstilt.

Hva er en kufisk mynt?

Kufisk mynt. Må ikke forveklses med fisken kufisk 😀

En kufisk mynt er en gammel arabisk mynt med kufisk skrift.I Norden og særlig på Gotland kom det store mengder kufiske mynter i middelalderen. Kufiske mynter har som regel ikke bilder, men kun skrift. De er forsynt med opplysninger om myntherre, myntsted og pregeår. Navnet kufisk kommer fra en skrifttype som ble utviklet i den hellige byen Kufa i Irak.

De finnes i gull, sølv og kobber, med forskjellige navn.

Gullmynter: Dinarer
Sølmynter: Dirhem
Kobbermynter: Fels

Innlegget 10-åring fant 1300 år gammel kufisk mynt dukket først opp på ProCollector.

Men disse rikdommene er ikke tapt for evigheten. Mange av skattene fra tidligere århundrer blir stadig brakt tilbake til jordens overflate. Helt vanlige mennesker kommer over store funn de aldri hadde drømt om å finne. Dette klarer de ved å bruke profesjonelle metalldetektorer.

Det de fleste er på jakt etter er det edle metallet gull. En metalldetektor kan finne all slags typer metall, men det er selvsagt ikke alt som er like interessant og som gir like stor gevinst. Gull derimot vil alltid ha en viss verdi.

Gullet kan for eksempel byttes inn i penger eller gjøres om til flotte smykker. Det høres vel ikke feil ut med en deilig ferietur eller litt ekstra penger? Eller hva med et nytt og spesiallaget smykke i gull til kona?

Det er nettopp disse grunnene som gjør at det er blitt så populært å bruke metalldetektor ved den britiske kysten. Store funn kan gi store gevinster til finneren. Men samtidig har også disse funnene stor verdi historisk og nasjonalt sett.

Funnene kan gi arkeologer og historikere en god pekepinn på hva som har skjedd i akkurat dette området, eller hvem som har vært der. I 2010 fant blant annet en vanlig britisk mann en stor krukke som inneholdt hele 52 000 mynter. Myntene stammet fra romertiden, da de styrte England.

Et slikt funn betyr mye for hvordan man bedre kan forstå tidligere historie. Samtidig ble jo ikke akkurat finnerlønnen liten for mannen som fant denne skatten heller. Slike funn er det som får flere og flere til å traske rundt i naturen med en metalldetektor.

De har et håp om å finne det neste store funnet som kan gjøre deres egen hverdag mer romslig, økonomisk sett. Men samtidig har de som orker å gå rundt i flere timer også en brennende interesse for historie og å gå på “skattejakt”.

Det er nemlig ikke alle denne hobbyen passer for, men trenden har blitt større de senere årene. En god dose tålmodighet og en god metalldetektor er alt du trenger for å selv begynne. Man må også være forberedt på at det kan ta flere timer, dager og kanskje måneder før man faktisk finner noe.

Og når man først finner noe kan det hende det kun er en liten mynt, eller kanskje en klump av bly. Man bør forberede seg på at det ikke blir en enkel oppgave å finne store rikdommer gjemt under jorden. Prøv heller å tenke på de store fordelene man får i tillegg, som at man får vært ute i frisk luft og samtidig mosjonert når man går rundt i flere timer.

Innlegget Hvorfor er det så populært med metalldetektor ved den britiske kysten? dukket først opp på ProCollector.

Du har sikkert sett dem som vandrer langs strandkanten med en metalldetektor i hånden. I sanden kan det ligge skjulte gjenstander som detektoren oppdager, og de aller heldigste kan komme over arkeologiske gjenstander med stor verdi.

Det finnes flere metalldetektorer på markedet som du kan ta med deg på ferie. Hvis du allerede har trålet strandkanten eller skogholtene i nærheten av ditt eget hjemsted, kan det være at du har lyst til å utforske jordsmonnet på nye og ukjente steder. Det er enkelt å ta med seg en metalldetektor på ferie, men du må undersøke lovligheten av dem før du reiser. Det er nemlig ikke alle steder som ønsker dem velkommen med like åpne armer.

Ett av disse stedene er Irland. Selv om irsk historie, arv og myter forteller om et hav av uoppdagede skatter er det ulovlig for privatpersoner å benytte metalldetektorer til å lete etter arkeologiske gjenstander i den irske naturen. Faktisk kan overtredelse av lovgivningen på dette området medføre strenge straffer som fengsel i opptil tre måneder og/eller bøter på opptil 63 486 euro (ca. 630 000 kroner).

Også i Norge kan det være straffbart å beholde gjenstander man finner i jorden.I begrepet «arkeologiske gjenstander» inkluderes alle de vanligste gjenstandene som dukker opp når man bruker metalldetektorer i Irland, blant annet mynter, knapper, spenner, nøkler og beltespenner. Faktisk kan de aller fleste gjenstander som ligger skjult i jorden inkluderes i begrepet, også dem av nyere dato, så det er smartest å la ting bli liggende.

Den eneste måten du kan få lov til å benytte en metalldetektor på irsk jord er hvis du har søkt om, og fått, dispensasjon til slik bruk av Irlands Minister of Culture, Heritage and the Gaeltacht. Du skal imidlertid ikke regne med at slike tillatelser gis til turister eller andre lykkejegere.

Det hjelper heller ikke å legge metalldetektoren hjemme og benytte andre verktøy til å lete etter skjulte gjenstander på irsk territorie. Faktisk er det også ulovlig å grave i jorden med det formål å lete etter gjenstander med arkeologisk interesse. Det er også ulovlig å lete etter gjenstander under vann, dykke på vrak som er eldre enn 100 år eller som er fredet av irske myndigheter. Straffen for disse lovbruddene kan bli så høy som 126 972 euro og/eller fengselsstraff i opptil 12 måneder.  

Irlands strenge regulering av metalldetektorer virker å være i kontrast med landets generelle bilde om å være landet hvor du finner gull ved enden av regnbuen. I sportens verden finner man den berømte «leprechaun», kjent som det ultimate symbolet for en gryte med gull, som maskotten Notre Dam universitet og deres ulike sportslag. I filmsjangeren skrekkomedie har vi også franchisen Leprechaun. Åtte filmer har blitt laget siden 1993 og den siste kom ut i 2018.

Så la metalldetektoren ligge igjen hjemme hvis reisen går til Irland, og bruk heller tiden på å oppleve irsk historie og lær mer om den rike, irske kulturarven.

Innlegget Dropp metalldetektoren på ferie i Irland dukket først opp på ProCollector.

Her har det i alle år, spesielt i gamle dager, vært mye rikdom. Både fra rike konger som har inndrevet skatter fra sine stakkers undersåtter, men også fra mange korstog hvor de har fått med seg store skatter tilbake til England. Dette er vel også en av grunnene til at vikingene var så interessert i å reise på tokt til England, her var det rett og slett mye verdier å plyndre. Men også amatør skattejegere har gjennom tiden funnet flere store skatter i England.

Vanlige mennesker, som har vært ute for å søke med sine metallsøkere og plutselig har de hatt flaks og funnet verdifulle gjenstander. De tre største skattene i England, har alle blitt funnet innenfor de siste 20 årene, og alle av skattejegere som har dette som sin hobby.

Silverdale funnet
Denne skatten, ble funnet i 2007, i Harrogate, North Yorkshire av David og Andrew Whelan. De var begge ute med sine metallsøkere og fikk inn et kraftig signal. Gjemt mellom en del jernskrap, fant de en flott skål i sølv med mange graveringer på. Etter å ha gravd litt mer, hadde de funnet 617 sølvmynter og 65 andre sølv gjenstander.  Det menes at sølvskålen er ca. 1000 år gammel og produsert i enten Frankrike eller Tyskland. Det samme gjelder for myntene. Hele skatten ble solgt til Yorkshire Museum og familien Whelan samt jordeierne, kunne dele 12 millioner kroner.

Hoxne skatten
I 1992, ble denne skatten funnet i Hoxne, Suffolk. Mens de fleste andre skatter blir funnet med metallsøkere, så var det annerledes med denne. Peter Whatling ba sin venn Eric Laews om hjelp til å finne et spesielt stykke verktøy, som han hadde mistet på eiendommen sin. De lette overalt på tomten til Peter Whatling, men de fant ikke verktøyet. I stedet fant de noen sølvskjeer. Etter å ha gravd litt mer på stedet hvor de fant sølvskjerne, dukket det også opp gullsmykker og mange mynter. Til slutt hadde de funnet 15.000 romerske mynter og 200 andre gjenstander, her i blant mange gullsmykker fra romerne. Som takk for å ha levert inn funnet til de engelske myndigheter, fikk de utbetalt en finnelønn på 20 millioner kroner, den største noen gang, utbetalt til private finnere.

Kongens løsesum
En skatt på mer enn 3500 gjenstander, ble funnet i 2009, ved Lichfield, Staffordshire. Den gamle byen, Lichfield, har mange skatter. Katedralen og hjemmet til Samuel Johnson. Men, i tillegg inneholdt byen også den største skatten, noen gang funnet i England. Terry Herbert gikk over et jorde med sin metallsøker. Her fikk han utslag på søkeren og dette viste seg å være en kongeskatt i det reneste gull. Totalt 3500 enheter som til sammen besto av 5 kg gull og 1,3 kg sølv. Gullgjenstandene er noen av de fineste, som har blitt funnet fra den angelsaksiske perioden. Dessverre for Terry Herbert, ble hele skatten inndratt av de engelske myndighetene, men mon ikke han har fått en pen finnelønn. Hele samlingen er vurdert til ca. 40 millioner kroner

Innlegget Mange skjulte skatter i England dukket først opp på ProCollector.

Hvis du er en hobbydykker har du sannsynligvis planlagt minst èn ferie rundt et flott dykkermål. Mange dykkere nyter revene og det maritime livet, mens andre er ute etter et adrenalinrush. Du vil raskt oppdage at å utforske i, og rundt, et skipsvrak med en undervannsmetalldetektor tar dykking til neste nivå, når det gjelder spenning. Med metalldetektorutstyr er det faktisk mulig å finne sjeldne mynter, verdisaker og gamle gjenstander der skip gikk ned for århundreder siden. Vrakdykking kan også gjøres på havarerte fly. Vrakdykkere vil fortelle deg at den undersjøiske letingen etter gamle minner er veldig spennende, og det er ingen mangel på potensielle steder å utforske. Men denne hobbyen krever spesialutstyr og opplæring.

Og husk også at det er lovverk som regulerer dette

Det er to grupper mennesker tilbøyelig til å dra på oppdagelsesferd med metalldetektor under vann. For de som allerede har dykkersertifikatet er det er bare et spørsmål om å kjøpe et undervannsmetalldetektor og gjøre seg kjent med den og lovverket. Så har du den andre gruppen, det er detektorister som har hatt suksess på land og som har lyst til å utvide horisonten sin, å trappe opp innsatsen og få dykkeropplæring. En god grunn til å dykke med en metalldetektor er at eksperter sier at mengden av spennende funn som ligger under vann er kanskje større enn mengden som ligger på land.

Beste metalldetektorer for dykking
Det finnes flere ulike typer metalldetektorer som brukes for dykking og dykking på skipsvrak. Pulsinduksjon (PI), lav frekvens detektorer (VLF) og fler-frekvensdetektorer. Rekkevidde er hva det handler om når det gjelder undervannsoperasjoner med metalldetektorer. Relativt sett har PI detektorer mange fordeler under vann. De er vanligvis turn-on-and-go detektorer som søker dypt under tøffe forhold. Pulsdetektorer er konstruert for å virke der det er salt, sort sand og andre mineraler, PI-enheter har en god evne til presist å angi målet. Begrenset diskrimineredne evner (for å eliminere uinteressante mål) er en ulempe. Erfarne metallsøkere vil fortelle deg om ikke å være redd for å grave litt i søppel. Jo mer du graver, jo flere verdifulle funn vil du finne. Som alle gode ting i livet krever en vellykket jakt en del arbeid.

VLF metalldetektorer er kjent for enkelt å finne mynter, relikvier og smykker. De er også laget for å skille ut uinteressante mål og samtidig påvise funn av interesse. VLF-modeller har mer avanserte innstillinger og bedre lyd-identifiserende evner enn sine PI kolleger. Når de er riktig innstilt kan disse enhetene oppnå stor grad av gjenkjenning. De er mer følsomme for minerealisering i vannet enn PI detektorer og vil kreve kalibrering for å redusere påvirkningene av disse mineralene.

For å finne et skipsvrak, er research og riktig utstyr viktig. Hvis man leter etter sunkne vrak er et magnetometer et viktig instrument. Magnetometre er utformet for å lokalisere jern og stål på større dyp. De sammenligner intensiteten og retningen av magnetfelt mot hverandre. Når dykkere finner et vrak har det ligget lenge i vannet slik at bare noen få metallbiter finnes som referanse på forliset. Dette kan bestå av ankere, kanonkuler, våpen osv. Noen magnetometere kan slepes over bunnen bak og under en båt slik at man kan søke store deler av havbunnen om gangen.

Når et skipsvrak er funnet så markeres stedet slik at man enkelt kan komme tilbake på et senere tidspunkt for ytterligere utforskning. Man bruker en pinger, som sender ut signal. En mottaker brukes til å finne igjen  pingeren senere.

Morsomt funn under vann:

Innlegget Dykking med metalldetektor – guide dukket først opp på ProCollector.

Før du søker:

• Ikke gå der det er forbudt; før du begynner å søke må du få tillatelse fra grunneier/ beboer, uavhengig av status, eller oppfattet status, av området du skal søke i. Husk at alle områder har en eier. For å unngå konflikter er det alltid lurt å få tillatelse og skriftlig avtale om eierskapet til eventuelle funn (se www.cla.org.uk / www.nfuonline.com ).
• Man må følger de lover som gjelder for beskyttede områder. f.eks områder som er definert som Scheduled Monument eller er av spesiell vitenskapelig interesse. Disse områdene kan du få informasjon om fra grunneier / beboer, det historiske miljøet eller www.magic.gov.uk ). Vær ekstra forsiktig når det oppdages noe nær verneområder, for eksempel er det ikke alltid angitt helt tydelig på kart hvor grensene går.
• Det anbefales at du melder deg inn i en metallsøkerklubb eller forening som oppmuntrer til samarbeid og ansvarlig utveksling med andre grupperinger/organisasjoner. Du kan finne organisasjoner  på www.ncmd.co.uk / www.fid.newbury.net.
• Bli kjent med, og følg gjeldende råd om håndtering, bevaring, stell og oppbevaring av arkeologiske gjenstander (se www.finds.org.uk ).

Mens du søker:

• Der det er mulig å søke på mark som allerede har blitt bearbeidet (for eksempel ved pløying eller det som tidligere har blitt pløyet) skal man kun søke innenfor dybden av pløyingen. Hvis metallsøkingen foregår på ubearbeidet mark, vær forsiktig slik at du sikrer at ingen skade gjøres på noe med arkeologisk verdi som befinner seg i jorda.
• Minimere forstyrrelsen av jorda gjennom bruk av egnede graveredskaper, og ved å gjenplassere gravemasser så pent som mulig. Sørg for ikke å skade jord av arkeologisk verdi.
• Noter posisjon så nøyaktig som mulig for alle funn (dvs. minst innenfor hundre kvadratmeter, ved hjelp av «Ordnance Survey» kartet eller en håndholdt GPS-enhet. Pakk ned funn individuelt og merk posen med National Grid Reference (NGR). Posisjon for funn skal ikke gis videre til andre parter uten samtykke fra grunneier / beboer.
• Respekter områdene. La porter og eiendom være i den stand du finner dem og du skal ikke skade avlinger, skremme dyr, eller forstyrre hekkende fugler, og du må kaste søppel på rett sted: se https://www.gov.uk/right-of-way-open-access-land

Etter at du har søkt:

• Rapporter eventuelle funn til den aktuelle grunneier / beboer, og til Portable Antiquities, slik at informasjonen kan legges inn i lokale historiske nedtegnelser. Detaljer om hvor du kan rapportere finnes på www.finds.org.uk/contacts, e-post info@finds.org.uk eller telefon 020 7323 8611.
• Følg bestemmelsene i Treasure-loven og skatteloven Code of Practice (www.mcga.gov.uk) og sjekk eksportlisens (www.artscouncil.org.uk).
• Søk eksperthjelp hvis du oppdager noe stort mens du metallsøker, eller finner en konsentrasjon av småfunn, eller uvanlige materialer og vrakrester. Sikre at tillatelse fra grunneier / beboer til å søke eksperthjelp er innhentet. Rapportering av funn endrer ikke dine rettigheter i forhold til funn, men kan føre til at langt mer viktige arkeologiske oppdagelser.
• Ring politiet, og varsle grunneier / beboer, hvis du finner spor av menneskelige levninger.
• Ring politiet eller HM Coastguard, og varsle grunneier / beboer, hvis du finner noe som kan være eksplosivt. Ikke bruk en metalldetektor eller mobiltelefon i nærheten av slikt materiale, da dette kan utløse en eksplosjon. Ikke forsøk å flytte slike eksplosiver.

Finn ut mer om arkeologi

For ytterligere informasjon kontakt Counsil for British Archaeology (tlf 01904 71417 / www.britarch.ac.uk).

Innlegget Metallsøking i England/Storbritania – nyttig info og regler dukket først opp på ProCollector.

Dog kan det la seg gjøre hvis man forbereder seg godt. Man skal sende en søknad til «länsantikvarien» i det län man har tenkt seg å gå i. Denne søknaden skal inneholde et detaljert kart over området du har tenkt å søke i, en tillatelse fra grunneieren, en begrunnelse(!) og med nøye angitt tid for søket (fra dato og klokkeslett til dato og klokkeslett). Søknaden sendes gjerne flere måneder i forveien, og så får man krysse fingrene for positivt svar.

Andre land er derimot mer velvillige, og tar man turen til Danmark er det stort sett fritt frem så lenge man også her har grunneierens velsignelse. Det kan være vanskelig å finne de forskjellige grunneierne i Danmark, men henvender man seg til en av de mange detektorklubbene har de svært god oversikt over hvor det er greit å gå, og hvor det ikke er det. For selv om man spør grunneier og får ja, kan man hurtig bli «uglesett» dersom en annen har fått lov tidligere og anser det som «sin» grunn. I Danmark er det en uskreven regel om at man går ikke på annen manns mark, selv om man har fått tillatelse og egentlig har sitt på det tørre sånn sett.

I Tyskland er det nesten like strengt som i Sverige, og på offentlig grunn er det generelt forbudt over alt. Vær også oppmerksom på at i Tyskland har det vært et par uheldige episoder for en tid tilbake, som gjør at hvis en arkeolog ser en person med metalldetektor så ringer vedkommende heller til politiet enn å henvende seg, med til dels ubehagelige følger. I verste fall både bot og inndragelse av utstyr. Det samme gjelder i Tsjekkia.

Andre steder i Europa gjelder andre regler, og ønsker man detaljert informasjon om hvordan det er å gå med metallsøker i de enkelte landene kan man henvende seg til de respektive ambassadene. Enkelte land har også forskjellige regler ettersom hvor i landet man befinner seg, og i enkelte tilfeller skal man være permanent bosatt i området, men kan gå sammen med en som allerede er det.

Uansett hvor man har tenkt seg å reise, og har muligheten til det, så bør så absolutt metallsøkeren pakkes ned sammen med resten av bagasjen. For når alt kommer til alt – det er bedre å ha den med seg og ikke få brukt den, enn å gå glipp av en fantastisk sjanse i utlandet.

Innlegget Metalldetektor i utlandet? Noen tips dukket først opp på ProCollector.

Den tar opp emner som:

• Hvordan fungerer metallsøkeren.
• Hvordan skal du holde søkeren din.
• Hvordan skal du forberede deg før tur.
• Hva bør du ha med deg på tur/søk.
• Hvordan går du når du søker? I hva slags mønster for å dekke området effektivt uten at du mister noe.
• Hvilke områder skal du gi litt ekstra oppmerksomhet.
• Hvordan grave og bruke pinpointer.

Videoen er ca. 5 min. lang så lag deg en god kopp kaffe og finn frem kringla og notisblokk 🙂

Innlegget Metallsøking – videoguide for nybegynnere dukket først opp på ProCollector.