En annen ting er at blir man skikkelig hektet på metallsøking, er det fort gjort å bli fristet til å ta den med seg på ferie. I Norge er ikke dette noe problem, men har man tenkt seg til utlandet kan det straks by på noen utfordringer. Først og fremst må man sette seg inn i hvilke lover og regler som gjelder i det landet man vil reise til, eventuelt skal reise gjennom. Man skal ikke lenger enn til våre naboland før det er vidt forskjellige regler enn i Norge. I Sverige er det faktisk forbudt å bruke en metalldetektor uten helt spesielle tillatelser, mens det i Danmark er ganske like regler som i Norge. Få grunneiers tillatelse, ikke gå i nærheten av fornminner, og innrapporter det du finner til myndighetene. I Tyskland er det også forbudt, mens det i Spania kan være mulig dersom det søkes om det på forhånd.
England, som er et annet yndet ferieland, har noe mer lempelige regler som i Norge, men det er noe strengere i forhold til hvor man går og søker. Det er ikke alltid nok med grunneiers tillatelse, men myndighetene skal også varsles. Dette kan de lokale myndighetene være behjelpelige med, og en henvendelse til ambassaden løser ofte mye på forhånd.
Og så er det jo det faktum da, at England er fotballens hjemland, så da passer det vel fint å benytte anledningen til å se en fotballkamp eller to når man først er der. Alt man behøver er å kjøpe fotballbilletter til klubben sin f.eks. Arsenal eller Liverpool, og så kan man alltids søke litt rundt fotballarenaen samtidig.
Det å gå med metalldetektor er en givende hobby som stadig flere finner interesse for og begynner med. Inngangsbilletten, i form av å kjøpe det nødvendige utstyret, er ikke spesielt høy, det er lett – alle kan gjøre det – og det er ufattelig lærerikt. Og ikke minst spennende.
Det er imidlertid en del ting man bør vite og sette seg inn i før man begynner. Enkle ting som teknikker, hvor man skal lete for å finne noe, og ikke minst hvordan man behandler og identifiserer det man finner. Men det er også mange regler man må forholde seg til, for det er slett ikke alle steder det er lov å lete, og det er ikke alt man finner det er lov å beholde selv.
Uten å bli alt for detaljert kan man vel si at alle kan egentlig lete hvor som helst så lenge det ikke ligger i nærheten av kulturminner som for eksempel gravhauger eller andre kjente historiske steder. Det er (selvfølgelig) heller ikke lov å lete i områder som er fredet, og man kan ikke søke på annen manns grunn uten å ha spurt først. Man kommer med andre ord langt med sunn fornuft og god folkeskikk.
Er man imidlertid det minste i tvil bør man spørre, være seg det er privat eller offentlig eiendom, for det kan være restriksjoner på det området man har sett seg ut.
