Metallsøker / Metalldetektor

Vi selger kun metalldetektorer som vi selv har testet og godkjent. Vi har en metallsøker og metalldetektor som passer for ditt bruk. På denne siden ser du hele utvalget vårt..

XP metalldetektorer

XP metallsøkere har kommet nå i de senere årene. Med sin XP DEUS modell med trådløst interface ligger de helt i teten når det gjelder ny teknologi, XP DEUS har alt! Vi har tro på at vi kan vente oss mye spennende fra XP i årene som kommer, også når det gjelder rimeligere modeller. I Norge er deres modell DEUS den mest populære metalldetektoren i klassen 10-15.000 kroner.

Fisher metalldetektorer

Dr. Gerhard Fisher var den første som patenterte en håndholdt metallsøker. Fisher har holdt stand i alle år og regnes for å være blandt det aller ypperste. Mange profesjonelle detektorister sverger til dette solide merket. Særlig populære er Fisher F22 (ny modell av F2) og Fisher F75. Fisher er av beste byggekvalitet, søkerne er meget holdbare og tåler mye bruk.

Teknetics metalldetektorer

En detektor fra Teknetics gir deg mye for pengene og er enkel i bruk. Dette er solide søkere som er perfekte til nybegynnere og middels avanserte detektorister. Teknetics har produsert søkere siden 1983 og har hele tiden fokusert på å være i forkant av teknologien..

Makro og Nokta metalldetektorer

Dette er merker som er forholdsvis nye i markeded. Noktafabrikken og Makrofabrikken eies av to brødre. Disse søkerne får veldig gode kritikker verden over, vi er veldig fornøyde med våre testere av dem. De to modellene vi fører er gode kjøp i sin prisklasse. Makro og Nokta har foreløpig ingen innstegsmaskiner i lav prisklasse, noe vi forventer kan komme i nærmeste fremtid.

Bounty Hunter metalldetektorer

Metallsøking er perfekt for unge som eldre. Bounty Hunter lager enkle og lette søkere som egner seg godt for barn, hvorfor er det bare voksne som skal ha det gøy på skattejakt? Bounty Hunter er også en grei søker å bruke hvis du har mistet nøkkelknippet eller en ring eller et smykke i hagen din, du er garantert å finne igjen det du mistet og det er billigere enn både låsesmeden og gullsmeden…

Hvorfor bør man melde seg inn i en forening eller klubb når man har kjøpt metallsøker / metalldetektor?

I takt med den stadig økende mengden solgte metallsøkere er det ikke overraskende at miljøet rundt denne spennende hobbyen øker tilsvarende mye. Faktisk så mye at det mange steder er dannet foreninger og klubber med fokus på metallsøking, og dette er populære samlingspunkter for mennesker i alle aldre med interesse for fenomenet.

Hvorvidt man bør, eller skal, melde seg inn i enten en forening eller en klubb er en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv, men uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det utvilsomt en lang rekke fordeler med et medlemskap.

Ikke bare kommer man inn i et hyggelig miljø som består av likesinnede, man får også tilgang til en mengde informasjon man ellers kanskje ikke ville finne sånn helt uten videre. Hvor skal man søke? Hvem skal man snakke med? Eller kanskje helt trivielle ting som hvor kjøper man den billigste metalldetektoren, eller hvordan reparer man et brukket søkehodet, for å nevne noe.

Dessuten arrangeres det møter og kurs, man møtes for sosialt samvær, og man reiser på tur sammen. Noe som er svært populært, spesielt i de tilfellene man kanskje reiser og besøker andre klubber. Medlemskap i en klubb gir ofte også fordeler og rabatter ved innkjøp av utstyr, og man kan ofte låne av hverandre hvis det kniper litt med økonomien. Mange klubber og foreninger har også eget utstyr til utlån til blant annet nybegynnere, slik at de får muligheten for å prøve seg litt frem før de selv går til anskaffelse av utstyr. Felles forsikringer kan også være et godt argument.

En annen ting er at når man er mange samlet om en hobby så skapes det en kunnskap man sjelden kan tilegne seg på egenhånd. En klubb har ofte flere hundre års erfaringer til sammen, og det vil være til stor hjelp ved for eksempel identifisering av gjenstander man har funnet, og det er lett å søke råd om blant annet restaurering og konservering av de tingene man har funnet.

Videre er det ofte morsommere å gå sammen med andre, det er sosialt og hyggelig, og spleiser man på eventuelle bensinutgifter og overnatting vil det også være en økonomisk gevinst i det hele. Er man medlem i for eksempel Norges Metallsøkerforening vil man også kunne være med å påvirke i kraft av stemmerett, som igjen kan bidra til endringer i regelverket rundt det å gå med metallsøker.

Så kort sagt, det er en lang rekke positive argumenter for det å være medlem i enten en klubb eller en forening, ulempen er at det så også koster noen kroner. Men på sikt vil det nok kunne lønne seg, enten i form av tips og gode råd i forbindelse med metallsøking, eller i form av forskjellige rabattavtaler med eventuelle forhandlere.

Mange er også medlem i flere klubber og foreninger, ikke minst fordi man også møter folk med andre interesseområder tilknyttet hobbyen, blant annet historieinteresserte som kan fortelle om ting fra fortiden som kan være nyttig å vite med tanke på planlegging av fremtidige turer med metallsøkeren.

Kort om søking

Har man først gått til anskaffelse av en metalldetektor, så åpner det seg en helt ny og spennende verden. Ikke bare får man mengder av frisk luft og mosjon, det er også utrolig spennende å se hva man finner. Som regel finner man mest skrot underveis, men i blant dukker det opp rene skatter også – bokstavelig talt – og da er det virkelig man kjenner det hele er verdt det. De mest ihuga metallsøkerne går i all slags vær, hele døgnet om de kan, og vintrene går med til å katalogisere og registrere de funn man har gjort om sommeren, eller man reiser utenlands til steder det ikke er snø og frost, og søker der i stedet for.

Her hjemme i Norge er reglene klare, man skal ikke gå med metalldetektor andre steder enn der man har fått lov, og man skal ikke søke steder som er fredet. Når det er sagt, så er det bare å søke løs alt det man måtte orke. Har man en del erfaring fra tidligere har man oppbygget seg en del kunnskaper om hvor det kan være lurt å søke, men som nybegynner blir det litt som å lete etter nåla i høystakken, og man skal ikke ha vært ute på så fryktelig mange resultatløse turer før man føler for å bare gi opp hele greia. Derfor er det kjekt med noen gode tips til gode steder å begynne, for selv om man bare finner ymse skrot som flaskekorker, mynter og annet ruskrask, er det tross alt bedre enn å ikke finne noe som helst.

Noen steder som er rimelig sikkert å gå med metallsøker er rundt for eksempel fotballbaner, på strender eller gressområder som ofte brukes til enten festivaler, utendørs konserter eller som parkeringsplass ved forskjellige arrangementer. Her ferdes det ofte mange mennesker, og de mister alt fra mynter til smykker og nøkler, og selv om ingenting egentlig er av verdi, er det betraktelig morsommere å finne noen kroner enn ingenting. Dessuten vet man jo aldri, kanskje noen har mistet noe verdifullt der som, hvis du finner det ved hjelp av metalldetektoren din, de vil bli svært glade for å få tilbake igjen.

En annen ting er at ved å søke der det finnes mange gjenstander så trener man seg opp til både å høre forskjell på de forskjellige metallene, og man lærer å ignorere det som ikke er av verdi. Selv om man selvfølgelig graver det opp likevel, simpelthen fordi man er nysgjerrig, og så er det jo fryktelig spennende. Man kan jo ta feil og det man i utgangspunktet tror er en kapsel fra en gammel brusflaske er egentlig en sølvskatt fra vikingtiden.

En slags uskreven regel blant detektorister er at alt man finner tar man med seg. Finner man moderne smykker bør man gjøre et forsøk på å finne den rettmessige eieren, og finner man skikkelig gamle ting skal myndighetene kobles inn. Derfor er det viktig å registrere tid og sted for funnet, slik at eventuelle arkeologer vet hvor de skal lete på et senere tidspunkt hvis de ønsker det. Finner man mynter i ubetydelige mengder kan man kjøpe seg en is for dem, og finner man skrot tar man det med seg og hiver det i nærmeste søppeldunk etter endt søkeøkt.