I Danmark er det lovlig å søke med metalldetektor stort sett over alt. Men hva gjør man og hva gjør man ikke, når det gjøres funn fra tidligere tider? Her kan du få en kort veiledning i hvordan du skal og bør forholde deg som detektorist i Danmark.
Metalldetektor og Danefæ
Hva betyr ordet Danefæ?
«Død manns» eller «herreløst gods» er gjenstander fra fortiden, herunder mynter, som er funnet i Danmark, hvortil ingen kan godtgjøre sin rett som eier, og som er fremstilt av verdifullt materiale eller har særlig kulturhistorisk verdi. Slike gjenstander tilhører staten og skal avleveres til Nationalmuseet.
Les mer om danefæ på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Danef%C3%A6
Siden slutten av 1970-tallet har metalldetektoren blitt meget populær blant amatørarkeologer i alle land, også i Danmark. De fleste søkene i Danmark foregår i et godt og fruktbart samarbeid med lokalmuseene. Høysesong er når jordene er tilgjengelige, dvs. fra sensommeren etter avling og frem til neste vår, når jordene for alvor begynner å gro.
Før metalldetektoren gjorde inntoget fant man bare relativt sjeldent danefæ i den danske jorda. Typisk i forbindelse med anleggsarbeid eller ved dyrking av jorda. I de senere årene har antallet funnsteder og gjenstander eksplodert, og danefæ blir i dag stort sett funnet med metalldetektor.
I Danmark er det lovlig å søke med metalldetektor de fleste steder. Men hva gjør man og hva gjør man ikke, når det gjøres funn fra tidligere tider?
Gjennom hele historien har det blitt mistet eller gravd ned gjenstander. Man gjør nå sjeldent metallfunn fra yngre steinalder, men man gjør flere og flere funn fra bronsealderen og eldre jernalder. Fra yngre jernalder og frem til moderne tid er det spesielt mange funn.
De aller fleste metallgjenstandene er enkeltfunn som enten har blitt mistet på overflaten i sin tid, andre funn er pløyd eller erodert fram fra f.eks. husgulv, søppelgruver eller graver. De sjeldneste funnene – men ofte dem som får mest oppmerksomhet blant landets detektorister og pressen – er skattefunn. Et skattefunn kan være gjenstander som er ofret til gudene. Her har det aldri vært meningen at de skulle hentes fram igjen. En annen type er sparings- eller ufredsskatter, typisk verdimetall eller mynter. Det var verdier som ble gjemt bort, med henblikk på å kunne hentes fram igjen. Når de i dag finnes under jordarbeid eller med metalldetektoren, er det et tegn på at noe gikk galt for eieren. Kanskje han eller hun døde plutselig, uten å ha rukket å gi informasjon om nedsgravningstedet videre til de etterlatte.
I Danmark er det tillatt å gå med metalldetektor, men reglene er veldig forskjellige i de skandinaviske land. Noen steder er det forbud mot å bruke metalldetektor, andre steder kreves en spesiell tillatelse. I Danmark er det visse regler som skal overholdes.
Her kan du få en kort veiledning i hvordan du skal og bør forholde deg som detektorist i Danmark
Du skal:
- Du skal sørge for å få tillatelse til å gå på det arealet du ønsker, hos eieren av jorden. Er eieren offentlig skal du henvende deg til den relevante myndigheten, f.eks. en kommunes tekniske forvaltning. For statens arealer som forvaltes av Naturstyret, gjelder det spesielle regler. Mer info om hvor søke om lov finner du her.
- Du skal levere funnet til det lokale museet (eller Nationalmuseet), såfremt du mener at det kan være snakk om danefæ.
Du kan ikke:
- Du kan ikke gå med detektor på fredede fortidsminner eller nærmere enn 2 meter fra fredningsgrensen. Se om et fortidsminne er fredet på Kulturstyrets database Funn og Fortidsminner.
- Du kan ikke foreta en utgraving av et funnområde, herunder grave dypere enn pløyelaget.
Du bør:
- Du bør orientere deg om, hvilket lokalt arkeologisk museums ansvarsområde du beveger deg rundt i.
- Du bør kontakte det lokale museet og fortelle at du går med metalldetektor. Ofte vil de kunne veilede deg om lokalmuseets ønsker til registrering og avlevering av funn m.m.
Du kan gjerne:
Du må gjerne gå med detektor på kulturarvsarealer, imidlertid ikke på fredede fortidsminner innen arealene, se Funn og Fortidsminner, og du skal fremdeles spørre eieren om lov.
Om selve gjenstandene (danefæ):
En rekke av de gjenstandene du kan finne med en metalldetektor kan være danefæ. Danefæ tilhører staten og er du det minste i tvil, om det du har funnet evt. kan være danefæ, skal du kontakte det lokale museet eller Nationalmuseet som kan veilede deg om det videre forløp.
- Du kan ikke selge gjenstander/danefæ.
- Du kan ikke gi videre gjenstander/danefæ.
- Du bør behandle gjenstandene med omhu og forsiktighet, de er sårbare.
- Du bør ikke rengjøre, børste eller vaske gjenstander da opplysninger kan gå tapt.
- Du bør oppbevare gjenstander i en plastpose og eske med lokk.
- Du bør bruke en GPS til å måle funnene dine inn med – også dem du er i tvil om er noe.
- Du bør notere finnernavn, sted, dato og GPS-koordinater sammen med funnet. Hvis du skriver på et papir som legges i posen, så bruk en blyant – aldri kulepenn eller filtpenn da skriftes lett flyter ut hvis papiret blir fuktig.
- Du bør markere funnområdet på et kart.
Om funnstedet:
Du kan ikke begynne på en utgraving av funnstedet. Grav aldri dypere enn pløyelagets dybde.
Det er en god idé:
- Å ha god kontakt med lokalmuseet.
- Å ha god kontakt med grunneierne.
- Å orientere seg i Fund & Fortidsminder sin database.
- Å være to eller flere som går sammen.
- Å ha innbyrdes klare avtaler med hverandre og med grunneier.
- Å være systematisk i søkinga.
- Å føre dagbok over søkinga.
- Å diskutere funn og letingsmetoder med folk fra den lokale detektorklubben.
