Dette er et Høringsutkast fra Riksantikvaren, datert 16. august 2016. Komplette retningslinjer vil bli postet her når de er vedtatt.
Privat bruk av metallsøker
Privatpersoner med metallsøking som hobby bidrar hvert år til at nye arkeologiske
kulturminner blir kjent, særlig i dyrka mark. Spor fra forhistorien er vår felles kulturarv og
viktige kilder til kunnskap. Samtidig er det viktig å huske på at metallgjenstander bare utgjør
en liten andel av de fredete kulturminnene. Samm en med metallfunn er gjenstander av tre,
bein, stein m.v. i mange tilfeller de eneste kildene til vår felles historie. Sammenhengen
mellom ulike gjenstander, strukturer i bakken og naturvitenskapelige prøver er vesentlig for
å forstå og utnytte kildenes fulle potensial. Ensidig innsamling av en kildekategori eller
materialtype gir ikke bare et ubalansert bilde av forhistorien, men kan også bidra til å svekke
de andre kildenes utsagnskraft.
Det er lov å bruke metallsøker i Norge, men som metallsøker har du et særlig ansvar for å
sette deg inn i lover og regler som er relevante for utøvelsen av hobbyen din.
Kulturminneloven har de viktigste bestemmelsene for vern av kulturminner, og her vil du
også se hva som regnes som automatisk fredete kulturminner (jf. kulturminneloven § 4) og
hva staten har eiendomsrett til av løse kulturminner (jf . kulturminneloven § 12).
Når du bruker metallsøker er det særlig viktig å være oppmerksom på
følgende:
- Det er tillatt å bruke metallsøker, men ikke i den hensikt å grave frem gjenstander på
automatisk fredete kulturminner (se oversikt over hva som er automatisk fredete
kulturminner i vedlegg til denne retningslinjen), eller i sikringssonen til slike. Hvis ikke
annet er bestemt er det en sikringssone på fem meter fra kulturminnets synlige
ytterkant. Denne fredete sikringssonen går rundt hele kulturminnet, både i flate og
høyde/ dybde. Det betyr at også jord og løsmasser som ligger over et automatisk fredet
kulturminne er en del av sikringssonen. Det er heller ikke tillatt å fjerne løse
kulturminner (gjenstander, mynter o.l., se oversikt i vedlegg i denne retningslinjen) som
tilhører et automatisk fredet kulturminne, selv om disse ligger i pløyelaget eller løst
oppå bakken. - Informasjon og kartfesting av alle kjente automatisk fredete kulturminner skal ligge i
kulturminnedatabasen Askeladden. Disse kan du finne på www.kulturminnesok.no
eller www.miljostatus.no, samt på en rekke andre digitale online karttjenester.
Mange kulturminner har mangelfull, utilstrekkelig eller feil kartfesting i Askeladden, og
de aller fleste automatisk fredete kulturminner er ennå ikke er oppdag et og kartfestet.
Disse har likevel samme beskyttelse i loven. Føre-var prinsippet er derfor viktig for alle
som kan komme i kontakt med slike. - Hvis du har mistanke om at du befinner deg på et automatisk fredet kulturminne skal
du derfor ikke bruke metalldetektor på stedet. Dette gjelder både i innmark (pløyelag)
og i utmark. - Husk at du alltid må ha tillatelse fra både private og offentlige grunneiere for å bruke
metallsøker på deres eiendom. - Selv om grunneier gir tillatelse har du selv ansvaret for å avklare forholdet til
automatisk fredete kulturminner.
Kulturminner i pløyd mark
Når automatisk fredete kulturminner ligger i pløyd mark, er gjerne pløyelaget også en del av
kulturminnet. Kulturminner i dyrka mark er ofte skadet av ulike jordbruksaktiviteter, og
gjenstander kan være flyttet fra sin opprinnelige kontekst (sammenheng). Av hensyn til
landbruk og matproduksjon er det tillatt å fortsatt pløye og drive annet jordarbeid hvis
området har blitt brukt på samme måte tidligere – selv om dette kan skade arkeologiske
kulturminner. Alle andre typer tiltak, inkludert metallsøking, krever særskilt tillatelse etter
kulturminneloven, selv om formålet kan være å redde løse kulturminner.
Kulturminner i utmark
Automatisk fredete kulturminner som befinner seg i utmark, skog og beiteland som ikke
pløyes, ligger oftest uforstyrret og godt bevart i jorden. Disse kulturminnene representerer
reservoarer av kunnskap om vår felles forhistorie, og det er ikke lov til å sette i gang tiltak
som på noen måte er egnet til å skade eller skjemme slike kulturminner. Den som bruker
metallsøker i utmarksområder må være særlig oppmerksom på faren for å støte på
arkeologiske kulturminner. Husk at mange arkeologiske kulturminner kan være vanskelige
å se som tydelige markeringer på dagens markoverflate. Riksantikvaren fraråder privat bruk
av metalldetektor for å lete etter kulturminner i utmark.
Hva gjør du hvis du finner noe som kan være et kulturminne?
- Dersom du tror du har oppdaget et automatisk fredet kulturminne, skal du melde fra til
fylkeskommunen eller Sametinget (for samiske kulturminner) om dette. - Løse kulturminner fra før 1537, mynter fra før 1650, og samiske løse kulturminner eldre
enn 100 år, er statens eiendom. - Dersom du har funnet et løst kulturminne skal du melde fra til rette myndighet, dvs
fylkeskommunen eller Sametinget i det fylket der funnet ble gjort, så snart det er
praktisk mulig. Melding kan gjøres på telefon eller e-post. Du bør derfor ha
telefonnummer og e- postadresse til rette vedkommende med deg når du er ute og søker.
Kontaktinformasjon kan du også finne på internett under vedkommende
fylkeskommune eller Sametinget. - Hvis du har gjort funn av en gjenstand som er eldre enn 1537 eller samisk gjenstand
eldre enn 100 år, skal du ikke grave videre der funnet er gjort, fordi det alltid er en
mulighet for at gjenstanden du har funnet er en del av et automatisk fredet kulturminne,
et gravfelt, et gammelt veifar, et middelaldersk kirkested, en handelsplass e.l . Merk
funnstedet nøyaktig på kart, eller bruk GPS. - Videre søking i området må ta hensyn til at du kan befinne deg på et automatisk fredet
kulturminne, som det vil være ulovlig å gjøre inngrep i. - Om du får utslag på detektoren i nærheten av et annet funn er det ofte en indikasjon på
at du befinner deg på et automatisk fredet kulturminne. Riksantikvaren anbefaler derfor
at du aldri graver nærmere enn 25 meter fra kjente automatisk fredete kulturminner
eller funnsteder for løse kulturminner. Hvis du får utslag nærmere enn dette bør du
melde fra om det til fylkeskommunen eller Sametinget.
Håndtering og innlevering av funn
Mange arkeologiske gjenstander er skjøre etter århundrer i jorda. Behandle alt du finner
varsomt. Unngå vask og rens og ikke fjern jord eller organisk materiale fra gjenstandens
overflate. Viktige opplysninger kan finnes i mikroskopiske rester av tekstiler, treverk,
matrester og annet. Gjenstander bør oppbevares hver for seg i plast – eller papirposer, esker
eller lignende. Oppbevar funnet kjølig frem til innlevering – arkeologer bruker kjøleskap.
Dersom du er usikker på hvordan gjenstanden bør behandles kan du spørre om dette når du
melder fra om funnet til fylkeskommunen eller Sametinget.
Posen eller esken må merkes tydelig med funnsted, koordinater (hvis du har), kartreferanse,
navn og dato. Noter deg også andre relevante opplysninger fra funnstedet, som funndybde,
jordsmonn og andre observasjoner du har gjort, og lever disse opplysningene til
fylkeskommunen eller Sametinget.
Søknad om tillatelse til metallsøking på automatisk fredete kulturminner
Den som i privat regi ønsker å bidra til registrering, dokumentasjon og innsamling av løse
gjenstander der det er registrert et automatisk fredet kulturminne må søke om tillatelse til
dette, jf . kulturminneloven § 8 f ø rste ledd. Søknad skal stiles til Riksantikvarens, men sendes
til fylkeskommunen eller Sametinget der du ønsker å bruke metallsøker på automatisk
fredete kulturminner. Du kan få hjelp og veiledning til søknaden ved å henvende deg til
fylkeskommunens eller Sametingets arkeologer.
Finnerlønn
Hvis du finner et løst kulturminne kan du få finnerlønn for dette. Det er de arkeologiske
museene som eventuelt innstiller på finnerlønn, og det Riksantikvaren som avgjør om
finnerlønn skal utbetales og hvor stor denne skal være.
Det utbetales normalt sett ikke finnerlønn dersom du bevisst har oppsøkt et sted med den
hensikt å lete etter arkeologiske gjenstander .
Samarbeid mellom frivillige private metallsøkere ogkulturminneforvaltningen
Riksantikvaren er positiv til samarbeid mellom private metallsøkere og den offentlige
kulturminneforvaltni ngen. Både fylkeskommunene /Sametinget og de arkeologiske museene
kan gjennomføre prosjekter hvor private metallsøkere kan delta. Vanligvis foregår slikt
samarbeid mellom fylkene/ museene og ulike metallsøkerklubber/ – foreninger. Dersom du
ønsker å delta i slikt samarbeid anbefaler vi at du henvender deg til din lokale
metallsøkerforening, eller tar direkte kontakt med din fylkeskommune.
Etterreformatoriske kulturminner
Selv om nyere tids kulturminner ikke har et automatisk vern etter kulturminneloven, er de
en del av vår felles hukommelse og viktige kilder til kunnskap.
Riksantikvaren ser det som uheldig dersom gjenstander og viktig informasjon fra sentrale
nyere tids kulturhistoriske steder, som i fremtiden kan bli vernet, samles inn og havner i
private samlinger utenfor felleskapets rekkevidde.
