Selv om det ofte forbindes med den rene meditasjonen å ta med seg metallsøkeren ut i naturen, og bare rusle rundt i bedagelig tempo i håp om å finne et eller annet spennende å grave opp, så er det faktisk ikke helt fritt for farer. Ikke sånn å forstå at det å gå med metallsøker faller inn under begrepet «ekstremsport», men likevel oppstår det fra tid til annen situasjoner som gjør søkingen litt i overkant mer spennende enn hva man hadde forventet seg.
En gang i blant hender det nemlig man finner ting fra krigens dager, og selv om de aller fleste funnene er av forholdsvis uskyldig karakter, så finnes det dem som ikke bare er spennende å finne – de kan være direkte farlige. Vi snakker selvfølgelig om gammel ammunisjon som etter svært mange år i jorden kan ha blitt ustabilt, eller enda verre, miner, granater og andre sprenglegemer som har ligget skjult i årtier.
Ammunisjon vil nok i de fleste tilfeller være forvitret og kruttet vått og dermed ufarliggjort av tidens tann og tæring, men miner og granater er ofte betraktelig mer solid laget, og førstnevnte kan overleve svært lenge under jorden, under alle slags forhold og tåler både fuktighet og vann svært godt. Disse kan fortsatt ha sprengladningen intakt, og er tennsatsen svekket skal det svært lite ytre påkjenninger til før de går av – og da gjerne med fatale følger som resultat. Det samme med ueksploderte granater.
Nå er det ikke så veldig mange steder i Norge man kan risikere å komme over skarpe ladninger, men skulle det skje, skal man umiddelbart sperre av området og kontakte politiet. Så vil politiet eventuelt gjøre en vurdering og kontakte forsvaret dersom de finner dette nødvendig. Man skal aldri selv forsøke seg på å fjerne potensielle sprenglegemer, og er man i den minste tvil om hva man har funnet skal man la vær å grave videre.
Å forebygge slike opplevelser er forholdsvis enkelt da de fleste områdene i Norge hvor det var trefninger under krigen er både godt kjente og avmerket, men likevel finnes det en og annen slenger der ute, så vær oppmerksom når spaden stikkes i jorda.
Av det mer kuriøse slaget farer man kan møte ved søking er møtende biler, det er rapportert om folk som søker på småveier, mens de går og ser ned, med headsettet på full guffe. Kommer man da i full fart rundt en sving så har bilføreren ofte bare to valg, kjøre på personen eller kjøre i grøfta. Heldigvis velger man grøfta, men kjører man i grøfta så kræsjer man gjerne i et tre eller en stein… Da må man handle bildeler på nett, der kan vi anbefale bildelerbutikk.co.no, som har rimelige bildeler. Så moralen er, ikke søk på trafikkerte veier med headset på hodet…
Ut over dette er det mer trivielle ting å ta hensyn til også, blant annet skarpe metallgjenstander som for eksempel ødelagte brus og ølbokser, rustne spiker, knivblader og barberblader, for å nevne noen av dem. Like skummelt er knust glass, som for øvrig ikke lar seg detektere med en metallsøker, og selv plastikk kan skjære ganske stygt hvis man ikke er forsiktig.
Det er lite man kan gjøre for å forsikre seg mot å komme til skade, men forsiktighet, gode hansker, sunn fornuft og gode graveredskaper vil utvilsomt bidra til å senke risikoen. Skulle uhellet likevel være ute, og det skjer for de fleste, så er det praktisk å ha med seg både plaster og eventuelt bandasje i ryggsekken. Det samme med desinfeksjonsmiddel og noe å rense såret med. Er såret dypt, eller det ligger urenheter i det man ikke kan fjerne på egenhånd, bør man vurdere om man bør oppsøke lege for sikkerhets skyld.
