Her finner du nyttig informasjon om gullgraving og hvilke reguleringer/begrensninger den norske staten har fastsatt.
Størrelse på området og varsling
Å prospektere etter gull referer til forhåndsundersøkelser med hensikt å finne gullreserver. Jmf. minerallovgivingen kan et slikt område være maksimalt 10 km2 i størrelse, som betyr en arealflate på én mil. Det finnes spesielle regler for områdets utforming, men ganske enkelt må man stake ut en firkant for det området man ønsker å undersøke.
Før du begynner undersøkelsene har du en plikt om varsling. Du må gi beskjed til DIFIR, eier av bergrettigheter og andre instanser minst tre uker før du begynner undersøkelsene i området. I denne planen skal det inkluderes detaljer om eventuelt skadeomfang, hvilken framgangsmåte du benytter. Du må også ha en plan for hvordan du kan forhindre eller motvirke skader i naturen. Det er viktig å merke seg at en tillatelse til gullutvinning ikke fritar deg fra andre relevante lover og regler.
Les også:Søknad om gullgraving i Norge – slik gjør du det
Retten til undersøking kan deles i to
Da det gjelder rett til undersøking er det et par ting man må merke seg. De som søker om en slik rett vil få en egen prioritet etter når søknaden ble sendt inn. Dersom det søkes om utvinning senere, vil direktoratet for mineralutvinning prioritere den første søkeren så fremt tidsfristen ikke er utgått.
Her setter vi dette i perspektiv: Selskap A og B ønsker begge å utvinne gull fra det samme området i Norge. A søker først, og finner gull i en åre. B finner også gull i det samme området ved senere undersøkelser. Dersom de begge sender inn en søknad om utvinning vil A sin søknad prioriteres over den B har sendt inn som følge av tidslinjen. En slik prioritering kan likevel endres dersom spesielle forhold er til stede.
Les også: Veileder til mineralloven for norske gullgravere
Prøveuttak og avgifter
For å undersøke et områdes drivverdighet og gullforekomster kan det være nødvendig å ta prøver ved hjelp av boring, graving og drenering. Dette er regulert på en spesiell måte i mineralloven, og her må man søke om tillatelse for slike uttak. Per tillatelse kan man maks få lov til å ta ut 2000 kubikkmeter masse, og uttak over dette krever en spesiell godkjenning. Slike uttak har konsekvenser for fauna og naturen, og derfor er det viktig at den som eier grunnen også gir sitt samtykke til uttaket.
Man plikter å betale staten en årlig avgift for å besitte retten til undersøkelse. Det andre og tredje året er denne avgiften på kr 10 per kvadratmil, og går opp til kr 50 i det sjette året.
Hvem gjelder dette?
De som graver etter gull driver vanligvis ikke kommersiell virksomhet. Reglene som her omtales gjelder i første omgang større selskaper med stor kapitalbase og som har ønske om å utvinne gull i høy skala. For privatpersoner på leting etter gull anbefales det derfor at man ikke starter søknad om kommersiell utvinning med mindre man har tilstrekkelig med kapital. For eksempel vil man ofte måtte finansiere nye veier og infrastruktur for utvinning dersom man velger å drive gruvevirksomhet. Dette kan koste millioner av kroner, og er dermed utenfor rekkevidde hos de fleste.
Les også: Lover og regler for gullgravere
